Dette sier store norske leksikon (www.snl.no) om ordet tradisjon:
Tradisjon er en måte å tenke, utføre en praksis, eller oppføre seg på, som har blitt brukt av mennesker i et fellesskap, en familie eller i et samfunn over tid, og som er overført fra generasjon til generasjon.
Vi tenker nok oftest på tradisjoner som noe positivt, selv om vi i Norge har masse eksempler på tradisjoner som vi kan være enige om ikke var så positive likevel - ved nærmere ettertanke. Noen tradisjoner har til og med blitt forbudt ved norsk lov. Som er bra. For når vi vet bedre - kan vi gjøre bedre.
Tradisjoner kan altså sette en effektiv stopper for utvikling
Ordet tradisjon var noe av det første jeg møtte som nyutdannet, idealistisk førskolelærer som var virkelig klar for å brette opp ermene, og ta i et tak. Jeg så jo potensiale for utvikling både her og der. Jeg hadde nye, ferske øyne i faget, og trodde at det skulle komme godt med.
Men så enkelt skulle det vise seg å ikke bli gitt
"Vi har alltid gjort det slik hos oss"
Akkurat denne skremte meg ikke spesielt, fordi jeg var forberedt på den frasen. MYE verre var:
"Hos oss er det TRADISJON!"
Denne gjorde meg handlingslammet. For vi rører ikke tradisjoner, gjør vi vel…?
I den siste halvannen uka har jeg fått flere tilbakemeldinger fra engasjerte og muligens litt provoserte barnehageansatte (jeg elsker engasjerte og provoserte barnehageansatte så jeg er bare glad for det altså) fordi jeg rører borti en typisk barnehagetradisjon: Nemlig at barna lager påskepynt etter en mal som ansatte har bestemt.
Men det står faktisk ingenting i rammeplanen om at barna skal lage påskekylling, eller noe som helst annet etter en mal.
Vi har mangel på tid i barnehagen. Likevel bruker vi tiden til å gjøre det motsatte av det som står i rammeplanen.
Fordi - og her kommer det igjen: "Det er jo tradisjon! og "Det står i rammeplanen at barna skal ha kjennskap til tradisjoner"
|