Da er det like før påskehøytiden tar oss 
Vi skal spise egg, masse godterier og annen god mat, og se skumle serier på tv. Mange drar til fjells, det er duket for skiturer, i forhåpentligvis stekende sol!

Vi elsker tradisjoner! 

Men obs - obs - OBS!
Tradisjoner kan ha baksider…
som for eksempel,

Å sette en effektiv stopper for utvikling i barnehagen din...

Dette sier store norske leksikon (www.snl.no)  om ordet tradisjon:

Tradisjon er en måte å tenke, utføre en praksis, eller oppføre seg på, som har blitt brukt av mennesker i et fellesskap, en familie eller i et samfunn over tid, og som er overført fra generasjon til generasjon.

Vi tenker nok oftest på tradisjoner som noe positivt, selv om vi i Norge har masse eksempler på tradisjoner som vi kan være enige om ikke var så positive likevel - ved nærmere ettertanke.
Noen tradisjoner har til og med blitt forbudt ved norsk lov. Som er bra. For når vi vet bedre - kan vi gjøre bedre.

Tradisjoner kan altså sette en effektiv stopper for utvikling

Ordet tradisjon var noe av det første jeg møtte som nyutdannet, idealistisk førskolelærer som var virkelig klar for å brette opp ermene, og ta i et tak.
Jeg så jo potensiale for utvikling både her og der. Jeg hadde nye, ferske øyne i faget, og trodde at det skulle komme godt med.

Men så enkelt skulle det vise seg å ikke bli gitt 

"Vi har alltid gjort det slik hos oss"

Akkurat denne skremte meg ikke spesielt, fordi jeg var forberedt på den frasen. MYE verre var:

"Hos oss er det TRADISJON!"

Denne gjorde meg handlingslammet. For vi rører ikke tradisjoner, gjør vi vel…? 

I den siste halvannen uka har jeg fått flere tilbakemeldinger fra engasjerte og muligens litt provoserte barnehageansatte (jeg elsker engasjerte og provoserte barnehageansatte så jeg er bare glad for det altså) fordi jeg rører borti en typisk barnehagetradisjon:
Nemlig at barna lager påskepynt etter en mal som ansatte har bestemt.

Men det står faktisk ingenting i rammeplanen om at barna skal lage påskekylling, eller noe som helst annet etter en mal.

Vi har mangel på tid i barnehagen. Likevel bruker vi tiden til å gjøre det motsatte av det som står i rammeplanen.

Fordi - og her kommer det igjen: "Det er jo tradisjon!
og 
 "Det står i rammeplanen at barna skal ha kjennskap til tradisjoner"

 Jeg har lett med lupe i rammeplanen.

Der vi kan lese om tradisjoner, handler det mest om kjennskap til ulike religioner. Og at samiske barn får oppleve samiske tradisjoner. 

Så argumentet om at vi må lage kyllinger eller andre ting etter mal pga "kjennskap til tradisjoner", ser ut for meg å være tatt ut av konteksten det står skrevet i.

Om du kan vise meg hvor i rammeplanen vi finner belegg for det, blir jeg glad.
Jeg kan absolutt ta feil, og jeg trenger kritiske refleksjonpartnere som kan gjøre meg klokere.

Jeg finner derimot masse belegg for at vi IKKE skal fokusere på å lage ferdige produkter etter en mal. 

• Barna skal få bruke kroppen og alle sansene i sine læringsprosesser:
• Undre seg, utforske, og skape noe selv.
• Barnehageansatte skal bidra til at barna tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede
• Bidra til at barna skal få uttrykke seg gjennom estetiske fag
• Legge til rette for, og videreutvikle barnas kreative prosesser og uttrykk. 

Jeg tror absolutt ikke at det er direkte skadelig for barna å lage en kylling etter mal. Om barna er over 3 år, og barnehagen stort sett har arbeider med åpne kreative prosesser, tenker jeg til og med at en mal kan fungere som inspirasjon som får barna til å få lyst til å lage andre ting.

Men om aktivitetene stort sett handler om maler - som voksne har bestemt resultatet av - blir det veldig fattig.

For de yngste barna er det kun lek og utforskning med materialer som gjelder, mener nå jeg da. Men det er min mening, og rammeplanen står over våre personlige meninger.

Mange lar de yngste gjøre akkurat det. Men klipper til noe, eller setter på øyne, nebb og hanekam før det sendes med hjem til påske.

Til slutt - her er noen spørsmål til refleksjon

Blir prosessen mer verdt med en gang det blir et produkt?

Kan det tenkes at det er TRADISJONEN som atter en gang hindrer oss i å tenke?

Hvorfor kan ikke sanseopplevelsen i prosessen få lov til å være gyldig og bra nok i seg selv?

 Elisabeth Waage, 22.03.2024