Denne  bloggartikkelen handler om fagområdet "Kunst, kultur og kreativitet". I vår siste rammeplan (2017), ble fagområdet "Kunst, kultur og kreativitet"  lagt sterkere vekt på sammenlignet med den forrige planen. Likevel jobber mange barnehager på samme måte som før 2017.

Hvorfor?

Tar endring virkelig så lang tid? Er rammeplanen for utfordrende? Var ikke opplæring rundt implementering  tilstrekkelig? Er kommunikasjonen rundt temaet for utydelig?

Ikke vet jeg. Har du tanker rundt dette, så send meg gjerne innspill på det.

Her er typiske tegn på at barnehagen ikke har endret praksis i fagområdet "Kunst, kultur og kreativitet" siden ny rammeplan:

• Utstrakt bruk av fargeleggingsark (typisk populærkultur som feks Spiderman, PawPatrol, Anna og Elsa fra Frost. Ol.)
• Planlegging av hva barna skal lage til typisk jul og påske (ofte på jakt etter inspirasjon av feks mal på en nisse eller påskekylling. Dette fører til at prosessen blir voksenstyrt, og produktene blir like)
• Formingsutstyr og materiell er gjerne på et lager eller i et skap. Barna har ikke fri tilgang i det daglige
• Forming er gjerne satt på en plan. Om når - og hva barna skal lage
• Barna får ikke møte kunstnere eller samles rundt kunstfellesskap

 Voksenrollen har stor fokus på: 

• Korrekt blyantgrep
• Følger med på om barna er flinke til å fargelegge innenfor streken
• Kontroll med at alle har fått laget sine ting

Alt dette var meg. Før.

Dette kan altså kalles tradisjonell pedagogikk. Arbeids - og tenkemåten har holdt seg rimelig lik i de siste 20 årene.

SÅ FIKK VI NY RAMMEPLAN I 2017

Som burde veltet den tradisjonelle måten å arbeide på. Som det da også gjorde i mange barnehager. Men for mange ikke.

I den siste rammeplanen skisseres en motsatt tanke fra det som er nevnt ovenfor:

• Kunst og kultur som grunnlag for tilhørighet, deltakelse og eget skapende arbeid.
• Aktivitetene skal være organisert på måter som gir barna mulighet til å utforske, fordype seg, og føre til progresjon
• Barna skal støttes i å være aktive og skape egne kunstneriske og kulturelle uttrykk
• Barnehagen skal legge til rette for gode møteplasser der barna får være sammen om å oppleve og skape kunst og kulturuttrykk
• Det handler om mer enn å sitte ved et bord å lage feks billedkunst og kunsthåndverk. Fagområdet omfavner også musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur, og design
• Personalet skal stimulere barnas nysgjerrighet og utvide deres forståelse, og bidra til undring, undersøkelser, utprøving og eksepermentering
• Barnehagen skal legge til rette for og videreutvikle barnas kreative prosesser og uttrykk.
• Barns rett til medvirkning handler om å få uttrykke seg. Kunst er mange måter å uttrykke seg på. Ikke minst får barna muligheten til å sette spor etter seg.

Det er forholdsvis enkle, praktiske grep som gjør at det blir mer i tråd med rammeplanen.

• Tilstreb å la barna møte mange ulike materialer for forming i barnehagen
• La alltid formingsutstyr stå fremme og være tilgjengelig for barna (såklart i tråd med alder)
• Liten eller ingen bruk av fargeleggingsark. Barnas egne uttrykk og spor på papiret er viktigst.
• Liten eller ingen bruk av maler der barna skal lage like nisser til jul eller kyllinger til påske.
• Barnas egen kreativitet og utforsking av materialer anses som en viktig prosess. Produktet er mindre viktig.
• Personalet opptatt av å la barna erfare ulike teknikker og ulike materialer.
• Presentere ulike verktøy og teknologi for å lage kunst.
• Barna må få henge opp, stille ut det de har laget, selv om det ikke anses som “fint” i voksenøyne.
• Dokumentasjoner på veggen som viser barnas prosess
• Barna må få møte ulike kunstnere
• Barna må presenteres for ulike former for kunst.
• Forming må sees i en naturlig sammenheng med andre fagområder. 

Den største utfordringen handler nok heller om å endre hvordan vi tenker, slik at vi får en utforskende holdning og væremåte rundt dette, og alle de andre fagområdene,

Har du innspill - del gjerne med meg! 
Del gjerne også med andre du tror kan ha interesse for temaet.

Elisabeth Waage, 22.03.2024