Da jeg var nyutdannet førskolelærer (som det het i 2003), var jeg en av de få heldige som fikk jobb. Ikke fast, ikke 100 % stilling – det var det nærmest umulig å få som nyutdannet på den tiden.

Men 50 % stilling, med ansvar for barn med særskilte behov. Jeg fikk til og med førskolelærerlønn. Jeg var henrykt!

I tillegg kunne jeg være vikar ved behov (med assistentlønn). Til og med det var stort.
Men barnehagen trengte sjelden vikar. De hadde fast vikar i tillegg, og ellers stabil bemanning.

Å jobbe i barnehage var attraktivt og populært!

Studiet var vanskelig å komme inn på.

Var det ledig stilling i en barnehage, kom det flere titalls søknader.

Det var til og med vanskelig å få jobb som vikar!

Og nå?

Daglig leser jeg innlegg som:
 "Jeg er barnehagelærer – noen som vet om andre yrker jeg kan søke meg til?"

• 29 % av barnehagelærere vurderer å forlate yrket innen 1–3 år (Kilde: Utdanningsnytt, april 2023)
• Skyhøyt sykefravær
• Vikarer nærmest umulige å få tak i
• Grunnbemanning går ofte ikke opp

Hva i huleste skjedde?

Barnehagehverdagen har forandret seg drastisk de siste 20-30 årene. Den er langt mer kompleks. Trykket er mye høyere.

Jeg husker da vi kunne sitte og lage flanellografer fra bøker (tegnet over med matpapir) før frokost. Kl. 8 satt det kanskje 4–6 barn rundt bordet til frokost, og vi tente levende lys. Det var ro. Tid. Nærhet. Stemning.

Nå?
Kø ved porten kl. 06:30. Full fart fra første minutt.

Ja, det krever mer bemanning – absolutt.
Men jeg har jobbet i barnehager med god bemanning, og likevel:

Høy lyd. Brannslukking. Uro. Konflikter.
Jeg kjente ofte på følelsen av kaos.
Gikk hjem med en følelse av å ikke strekke til.
Gledet meg stort til helger og ferier.

Jeg vet at mange barnehageansatte har det akkurat sånn!

Ledere strever med å få bemanningskabalen til å gå opp.
Spiralen peker nedover - det ene negative drar med seg det neste… 

Når presset blir for stort, velger folk å forlate yrket de en gang elsket.
For å redde seg selv – og familielivet.
Jeg var én av dem som vurderte å gi opp.

Men så skjedde det noe: 

I 2017 innførte min kommune pedagogisk dokumentasjon som arbeidsmåte for å implementere den nye rammeplanen.

Jeg visste ikke at det fantes andre måter å jobbe på i en kommunal barnehage en gang! Men det gjør det. Denne måten å arbeide på førte til ny giv og motivasjon så sterk som jeg aldri har kjent den før! Noe av det første vi gjorde var å endre lekemiljøet.

Resultatet?
Støyen gikk ned. Konfliktene ble færre.
Barna ble oppmerksomme og oppslukt i leken.
Vi voksne kunne endelig senke skuldrene. Puste. Bare være til stede og nyte barna og de gode "lekelydene".
Jeg opplevde å kjenne glede og ro på jobb igjen .

Et godt lekemiljø kan bidra til å dempe stress hos personalet.

Når vi går i stress hele dagen, fører dette til utskillelse av stresshormonet kortisol. Dette bidrar til betennelser i kroppen, og gjør oss syke uten at vi forstår hvorfor.

Nei, lekemiljøet fikser ikke alt.
Men det er jammen en god start.

Det er også et kraftfullt bidrag til barns rett til medvirkning – fordi leken er det barna elsker å holde på med, og det trenger aller mest for å utvikle seg.

Å legge til rette for barns lek er vår aller viktigste oppgave!

Få med deg foredraget: 

Bli en lærende barnehage i tråd med rammeplanen!
- Slik skaper du en motiverende og meningsfull hverdag for store og små❤️

Her får du høre hvordan du enkelt skaper et inkluderende lekemiljø 

• Som alle barna mestrer ut i fra sine forutsetninger
• Der barna blir likeverdige deltagere i egen og andres læring 
• Som støtter barnets kreativitet og skaperevne
• Som er basert på barnets naturlige utforskertrang og dermed bidrar til lærelyst
• Som ivaretar barns rett til medvirkning - langt utover å velge hvor vi skal gå på tur eller hvilken varmmat vi skal ha

Les mer / påmelding

Elisabeth Waage, 25. april 2025